Behandling akutt infeksjon

Ved HCV-smitte får alle en akutt infeksjon, men hos de fleste gir denne svært lite symptomer slik at man ikke merker at man er smittet. Hos omtrent ¼ av pasientene blir HCV-virus borte uten behandling. Det skjer i så fall i løpet av de første seks månedene. Det er sjelden akutt hepatitt C blir behandlet. Hvis det skal gjøres, vil man bruke moderne direktevirkende antivirale legemidler (DAA).

Behandling kronisk infeksjon

Hvis HCV-infeksjonen har vart mer enn seks måneder, er den blitt kronisk. Alle som får påvist kronisk hepatitt C-infeksjon bør tilbys utredning hos spesialist. Her skal det sikres at du får god informasjon om tilstanden, og at du kommer i gang med behandling.

Før var en vevsprøve av leveren (leverbiopsi) et viktig verktøy i utredningen av kronisk hepatitt C, men i dag har elastografi (Fibroscan) tatt over. Elastografi gir informasjon om leverfibrose (arrdannelse i leveren) og er spesielt egnet til å skille ut de som har skrumplever. Elastografi gir i de aller fleste tilfellene like god informasjon som det en vevsprøve ville ha gjort.

Målet med behandlingen er å gjøre deg virus- og smittefri samt forhindre utviklingen av skrumplever og leverkreft.

Tidligere ble all behandling gjort med interferon, ofte i kombinasjon med andre medikamenter, men siden 2014 har ny og bedre behandling med såkalt direktevirkende antivirale legemidler (Direct-Acting antivirals = DAA) vært tilgjengelig. Det er nå utelukkende DAA som benyttes i Norge. Interferon brukes etter 2017 ikke lengre.

De nye medisinene gjør mer enn 95 % friske etter behandling hvis kuren gjennomføres. Kuren er kort (vanligvis 8–12 uker) og har vanligvis få bivirkninger, ofte ingen i det hele tatt.

Behandlingen av hepatitt C er gratis i Norge. Den 1. februar 2018 ble det endelig vedtatt at alle som er smittet har rett til DAA-behandling, uavhengig av genotype eller hvorvidt man man har fått påvist skade på leveren. Det er nå ønskelig at så mange som mulig får behandling så snart kronisk hepatitt C er påvist.

Kort etter behandling blir det tatt blodprøve for å kontrollere at virus (HCV RNA) er blitt borte. Slik blodprøve skal også tas 12 uker etter avsluttet behandling, for å være sikre på at virus fortsatt er borte. Det blir da også tatt leverprøver for å se at det ikke lengre er betennelse i leveren. Ved vellykket behandling vil antistoffene mot hepatitt C være det eneste sporet etter hepatitt C-infeksjonen.

Dersom elastografi (Fibroscan) som ble tatt før behandlingen viste tegn til skrumplever, vil man bli innkalt til ultralydkontroll av leveren to ganger årlig i flere år fremover. Denne kontrollen gjøres fordi skrumplever gir en viss risiko for leverkreft. Dersom slik leverkreft oppdages tidlig, er helbredelse svært ofte mulig. Hvis den oppdages for sent, er behandlingsmulighetene mye dårligere. Derfor er det viktig at man kommer til denne regelmessige ultralydundersøkelsen hver 6.måned. Dersom elastografi før behandling ikke viste tegn til skrumplever, er slik ultralydkontroll ikke nødvendig.  

Antistoffene gjør ikke den smittede immun mot eventuell resmitte, som man i noen tilfeller ser skjer. Dette gjelder også hvis man utsettes for HCV-smitte etter behandling

Hos gravide unngår man å behandle med DAA fordi man ikke kan vite helt sikkert om fosteret kan skades av medisinen. Det er desto viktigere at pasienter med kronisk hepatitt C blir behandlet før man planlegger svangerskap. Ved påvist hepatitt C under svangerskap vil man vanligvis vente med behandling til svangerskapet og ammingen er avsluttet. Det er en liten risiko (omtrent 5 %) for at barnet smittes, men behandling av barnet vil i så fall oftest være uproblematisk.

Det er utarbeidet en faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C. Siste versjon (versjon 8) foreligger i løpet av januar 2018.

Behandling med direktevirkende antivirale legemidler (Direct Acting Antivirals = DAA)

DAA er en samlebetegnelse for flere ulike medikamenter og virker som regel på en av følgende måter:

  • Fratar hepatitt C-viruset evnen til å overleve og reprodusere seg i vertscellen
  • Manipulerer hepatitt C-virusets RNA slik at det mister sin evne til å reprodusere seg
  • Blokkerer et av proteinene hepatitt C-viruset trenger for å reprodusere seg
  • Forhindrer hepatitt C-viruset å reprodusere seg, ved å frata viruset evnen til å feste seg til de nødvendige cellene.

Tidligere ble hepatitt C behandlet med interferon. Den nye DAA-behandlingen overgår den gamle behandlingen med interferon på alle områder:

  • Langt bedre prognose – nesten alle blir friske etter behandling med de nye DAA-medisinene
  • Kortere behandlingstid – de fleste klarer seg med en 8–12 uker lang kur
  • Få, om noen, bivirkninger
  • Innebærer ingen injeksjoner – all behandling med DAA skjer i form av tabletter, for mange én tablett daglig.

Ulike genotyper krever ulike former for DAA-behandling. Dersom det er påvist skrumplever, vil det i noen tilfelle være aktuelt å supplere DAA med medikamentet ribavirin.

Behandling med DAA var tidligere svært dyr. Derfor ga man slik behandling bare til pasienter hvor man kunne påvise utvikling av leversykdom med biopsi, elastografi eller blodprøver. Heldigvis har prisene for behandling gått ned, og den 1. februar 2018 ble derfor DAA-behandling tilgjengelig for alle som er smittet.

Kort fortalt:
Det er den kroniske infeksjonen som trenger behandling
Behandling gis nå alltid med direktevirkende antivirale legemidler (DAA)
Alle har rett til behandling med DAA uavhengig av genotype og hvor alvorlig leversykdommen er

For å hindre smitte er det spesielt viktig at pasienter som injiserer stoff blir behandlet

Utrydding av hepatitt C i Norge?

Verdens helseorganisasjon har gått inn for at hepatitt C kan og bør utryddes innen 2030. Derfor bør nå alle som har hepatitt C behandles så snart infeksjonen er påvist. For å hindre HCV- smitte er det spesielt viktig at de som injiserer stoff får behandling, og at man aldri bruker sprøyte eller sprøyteutstyr (filter, kokekar, vann og annet) som tidligere er brukt av andre.

BRUKERORGANISASJON
PÅ RUSFELTET I NORGE

Postboks 1099, 4640 SØGNE
Tlf: 41 30 70 39 | post@prolar.no
Org.nr: 991 925 236

Ønsker du å støtte oss i
arbeidet med å eliminere hepatitt C?
Kontonr. 6315 05 07512

Eller VIPPS til nr : xxx

All rights belongs to © proLAR | Dette er et samarbeidsprosjekt mellom proLAR og LARNett Norge

Pin It on Pinterest

Share This